Middelalderen - uttrykkshistorie

Middelalderen er en valing betegnelse på tiden mellom antikken og den moderne tiden i Europas historie, som ca. 500 - 1500 år e.kr. Perioden blir ofte sett på en veldig mørk periode med mye krig og sykdom.

Riddere fant man overalt i Europa på denne tiden. De var egentlig krigere som var underlagt en konge/adelsmann. De meldte seg frivillige til å bli riddere, men måtte trene i mange år framover og betale for det meste av utstyret selv. For alt dette arbeidet fikk de også veldig mye penger og ære etter de utallige krigene som foregikk over hele kontinentet. Etter kristendommen ble mer og mer utbredt, ble det bygd større og penere kirker og katedraler. Det var også stor endring i arkitektur, der de gikk ifra kirker (osv.) med tykke vegger, avrundede bueåpninger og små vinduer til mer storslåtte bygninger. Bueåpningen fikk en spiss i toppen- som fordelte vekten av veggene litt mer. Den nye stilen kalles for gotisk stil, og har blitt brukt i York Minster (bildet).  Tilslutt er det krigføringen. I midten av denne perioden kom stigbøylen- som gjorde at å ri til hest/ slåss til hest ble mer vanlig. Dette gjorde riddernes jobb lettete, fordi de kunne raskt knuse opprør og lignende. På slutten av middelalderen førte oppfinnelsen/ bruken av krutt til at deres posisjon ble svært svekket.